Ranværingskjeks
Ola har fått i oppdrag å bygge en ranværingskjeks. Da dukka plutselig spørsmålet opp om hva en ranværingskjeks egentlig er.
Men vi var så heldige å få en gammel og slitt ranværingsbåt som er bygget i 1893. Den er ganske forskjellig fra den bindalsformen som vi vanligvis bygger. Så det skal ikke bli så vanskelig å få det til. Men det blir interessant å se nærmere på forskjellene mellom byggedistriktene i Nord Norge.
Lotene er litt tykkere enn det vi er vant med.
Røyset er satt opp. Spunninga avsluttes mot lotene. Kjølen holder bredda helt til skaringa. Vanligvis tynner vi den noe mot skaringa, men ikke her.
Kjølbordet lages med nakke for å få mindre breie halsbord på stevnet. Det gjør det lettere å få til halsene. Det er litt ulik praksis på dette punktet.
Bakhalsene er på. Skorene settes lenger att enn vi er vant med. Det gir lenger strekk i botnet og mer kast i skotten.
Botnet er ferdig og Ola skyter til. Skal bli spennende å prøve denne båten og sammenligne med de vi vanligvis bygger.
Vi legger mye arbeid i skytinga. Mye av egenskapene ligger her. Dessuten har det konsekvenser for arbeidet videre.
Nerremma skytes. Den gamle båten i bakgrunnen. Det skal ikke bli en kopi, men hovedtrekkene skal brukes.
Ola tar kontrollmål i skotten. Det er som regel der vanskelighetene ligger.
Øvremma bak er ferdig. Framborda er klar til å legges på.
Ola hadde et gammelt ripbord fra en annen ranværingsbåt liggende. det passet perfekt til denne båten.
Ola og båtbestilleren prøver båten før levering. Dette er faktisk den første ranværingsbåten som er bygd på mange år! Vurderinga var at båten var lett å drive i god fart, sjøl om de ikke fikk den toppfarten som vi av og til har på en bindalsbåt.
Kjøl og stevner fra en gammel spisse vi bruker som mal. Den hadde ganske brukbar fasong.
Kjøl og stevn er satt opp.
Kjølbordet er på og bakhalsen prøves.
Framhalsene er ferdige.
Det går ganske radig unna. Botnbanda felles.
Nerremma er ferdig felt. Smale bord er lett å jobbe med.
Mellaremma er nesten ferdig. Smale bord som legges med toppenden til stevns gjør arbeidet greit.
Vi har laga en litt ny vri på en gammel måte å holde borda til stevns på. Her er det flere måter å gjøre det på. Stoff for en egen artikkel kanskje.
Båten er ferdig borda. Bare innved og rekke igjen.
Legget for kjølbordet kontrolleres.
Røyset er satt opp.
Det er hyggelig om endene i asken ser bra ut.
Den ene bakhalsen er ferdig og Terje borer for sømmen.
Forstevnet felles
Innved og plikter ferdige.
Esingene er ferdige. Ripa på vei.
Beter og vaterbord.
Båten ferdig. Bare tilfaret igjen.
Masta høvles.
Kjølen høvles. Den må lages dypere enn den skal være til slutt bare for å få den festet til barstokkene under bygginga.
Stevnene loddes opp.
Kjølborda bak er på. Viktig å få godt legg og langt botn.
Bakbord på andre omfaret er på. Her er det mye mer legg enn på de andre båtene vi har bygd før.
Andre omfaret på. Det er litt arbeid når man skal ha såpass legg. Borda stimes fordi bøyen er på såpass kort avstand. Dessuten er de ganske tykke, 17 mm.
3. omfaret er på. Her trengs ikke stiming lenger. Borda her er litt tynnere enn nede i botnet.
Botnbanda felles før siste omfaret felles.
Stor vinkelforskjell mellom 2. og 3. bordgang. Det er omtrent som på en nordmørsk geitbåt. Og bredda er også som på en geitbåt. Det betyr at båten bør bli ganske stødig. Legget på botnet bak i båten er også bra.
Innveden er relativ enkel i forhold til hva vi er vant med på havbåtene.
Tofter, tofteknekter og innved
Langisa spikres på.
Slangen innvendig er på og jeg har laga en ekstra foring mellom den og ripa for å få mer støtte til tollepinnene.
I hammelrommet hvor det fiskes har jeg laga en ekstra tofte i ripehøyde som er bedre å sitte på når en fisker.
Båten er ferdig. Den skal bare snus og inspiseres utvendig, kjølen skal høvles ned så den bare såvidt stikker under kjølbordsua, og så skal jeg legge en jernspong under.