Elvebåt

  • Utskrift

Båt i forbifarten. Elvebåt fra Sverige.

For en god stund siden fikk vi en henvendelse om å reparere en elvebåt.
Den kom på en lang lastebil. Båten sjøl var rundt 9 meter lang og var en nydelig skapning. Et noe uvant oppdrag for oss.
Båten er bygd i den nordligste bosettinga i Sverige, av en same som het August Jensen. Dette var en av samene som hjalp Jan Baalsrud å flykte fra tyskerne under krigen.

Denne båten er sannsynligvis mest brukt på vannene og elvene i området. Til fiske og føring. Fiske er antageligvis garnfiske etter røye og ørret. Noen spesielle slitespor eller bruksspor er vanskelig å finne, bortsett fra at akterstevnet er kappet av for å gi plass til påhengsmotor og at tollegangen framme er mye slitt.
Båten er 8,45 m lang og 1,36 m brei på det breieste. Breiest er den ca ⅓ fra forstevnen. Den er 14 tommer dyp fra rekka til overkant kjøl på det breieste.
Innvendig er båten delt inn med band som omtrent er felt med 19-20 tommers mellomrom. Det er 12 slike rom.
Kjølen er en grunn T-kjøl hvor margen er lagt nede i T-en. Den er av furu. Stevnene er av krokbjørk, og er lasket til kjølen. Lasken er skrudd fast med skruer.
Båtborda er av furu, hvor rotendene er lagt mot stevnene. Kjølborda er tykkere mot stevnene enn ellers. Borda er vanligvis 12 mm, bortsett fra kjølborda som er rundt 17 mm ved stevnene. Borda er sydd sammen med flatspiker, som det heter i Sverige, med to stykker i hvert spann.
Denne spikeren er flat i tverrsnittet, ca 1,5x5 mm, 50 mm lang og med et lite hode som stort sett er felt litt ned i borda. Med et lite stemjern er det sannsynligvis tatt ut litt for hver søm.
Dette er en type søm som finnes i mange av innlandsbåtene, både i Norge, Sverige, Finland og i seinere tid er det stort sett produsert av Fiskars og Mustadfors.
Spissen på sømmen blir nøkt før den blir slått helt inn, så blir den nøkt igjen og slått ned i veden. Flatspikeren er hele tiden satt inn på langs med veden.

Skaringene på borda er laget som en slags lask, hvor begge endene er felt litt ned og bordene blir ikke skaret til egg. Enden på bordet er rundt 5 mm tykk. Bordgangene er stort sett delt i to, bortsett fra ripbordet som er tredelt. Mot stevnene er borda festet med skruer.
Innvendig langs overkant av ripa ligger en halvkløvning av en spire som samtidig fungerer som rekke. Den rekker ikke helt til stavns. Langs overkanten er den fint og jevnt høvlet. Den er fint avrundet for at det skal gå lett å dra garn.
Det står litt i kontrast til de andre bordkantene som er ganske ujevne.
Selve bordfellingene er ganske ujevne. Flekkvis er den dårlig felt, noe som har bidratt til en del subrott. Mot fremmerstevnet var det stor glipe mellom bord og stevn. Men båten var godt smurt med tjære, så den har nok vært tett.
Mellom bandtoppene er rekka pyntet med enkle brekkanter. Det gir båten et fint preg. Banda og bandtoppene er også elegant utført. De møtes enten i overlegg på midten eller ved at de er felt ved siden av hverandre.

Båten har en bete der den er breiest. Beten er felt inn i esingen eller rekkebordet og spikret fast fra innsiden og utsiden. Beten er fint formet. Hogd i bue opp mot midten samtidig som den er breiere også.

Båten har to par tolleganger, hvor bare den fremste har vært brukt. Det er ikke noen tofte i forbindelse med tollegangene.

Håkøybotn desember 2001. Gunnar Eldjarn