Botnet er ferdig borda med 9 omfar. Nå er det tid for innveden. Jon, Peder og Lars har foreberedt dette mens vi andre har borda. Først ved å lage løse heler til alle botnbanda. Kjølskjæret er såpass dypt at det vil bli vanskelig å finne røtter som er dype nok i rota til at de når helt ned på kjølen, samtidig med at de dekker botnet helt ut. Vi kan nok finne slike røtter, men ikke med vårt tidsperspektiv.

Kabber til bandhelene felles. De lager nøyaktig mal til alle banda. Finner emne som passer og sager det ut med kjedesaga. Deretter strekes nøye etter malen og sages på Dario­saga.

Så er det medraging og felling før helen spikres fast gjennom sua fra utsiden med 9 toms båtspiker.

Dette gjorde de mens vi borda de siste 5 omfarene av botnet.

Mens vi borda de siste to omfarene, laget lærlingene nøyaktige maler av hele bandet, fant emner i krokhaugen, saget de ut på Darioen, og gjorde dem klar for oss til felling.

Jon styrer Darioen. Vi andre slapp ikke til der. Så ble det bra også. Underlig hvor fint det ble med den vesle saga.

Det første botnbandet heises oppi båten. Nøyaktig maltaking er kjempeviktig. Det sparer arbeid.

På denne måten var det mulig for oss å felle 26 botnband på 4 dager.

Medraginga er avgjørende for at arbeidet skal gå så fort som mulig. Her bruker Ola en passer med vater, slik at den holdes i lodd hele tida.

Ola gjør arbeidet ved å skjære med øksa, mens andre brukte store stemjern.

Botnbanda festes til helene med demlinger, før alt festes med trenagler gjennom huda. Naglene er 32 mm kjerneved furu.

Her er det full fart i fellinga. To forsøk var nok på hvert band før det falt på plass.

Emnet til masterkjerringa måtte sages en del mindre, sjøl om Thor hadde tatt av mye ved allerede. Emnet var litt tvikroket, så det var en del arbeid med å få utnyttet det skikkelig.

Kjerringa er grovformet med motorsag, før Terje går på med Maffelen. Et råtehull gjorde at vi måtte kappe en drøy meter.