Magne foran spantereiset til en sjark tidlig på 70 tallet.

Sjarken Havstar som vi bygde i 1975.

37 fots Colin Archer, Skjold, som vi bygde i 1982.

Harald Pedersen Brenne var læreren min på båtbyggerlinja ved Saltdal Videregående skole. Han var båtbygger i n`te generasjon, og startet som 5 åring, som var vanlig på de traktene. Han bygde spissbåter som liten, og bygde alt fra små sjarker hjemme ved gården, til store ishavsskuter på Drageslipen på Rognan. Han var et år ved et båtbyggeri på Son og var med og bygde bla. en 12-meter som ble solgt til Australia.
I 1947 ble han første lærer ved båtbyggerlinja på yrkesskolen, og holdt seg der til 1980. En utrolig fagmann, pedagog, kamerat og venn.
Jeg har hørt noen si at hvis man i sin skoletid får en virkelig god lærer, så er man heldig. Da kan man få kunnskaper og verdier som følger en resten av livet. Harald var en slik person.

Harald instruerer Iver Ryvoll i mysteriene rundt hogging av spant. Einar Bangstad var jeg så heldig å komme i kontakt med gjennom Jon Godal. I 1983 fikk jeg bo og arbeide hos Einar mens vi bygde en tororing. I hans familie hadde de bygd nordlandsbåter i mange generasjoner. Bestefaren til Einar hadde bl.a lært bort kunsten til legendariske båtbyggere som Johan Reppen og Øyvind Laukholm. Reppen bygde båter til han var godt over 90 år, og bygde rundt 1100 færinger!
Einar var en pedagog av den gamle sorten. Han sa ikke så mye, men jeg måtte følge med. Når han sa noe, var det ikke bare viktig, det var helt sentralt. Det var ikke vanskelig å høre at utsagnene var mange generasjoner gamle. Han var suveren på prosedyrer og det å formidle essensen i det å forstå en nordlandsbåt.
Einar begynte også å hjelpe faren sin som 5 åring. Som 15 åring behersket han faget. Han hadde fylt 80 år det året jeg var hos han.

Einar feller bakhalsen på færingen.

Ole Skålvik i Skålvikfjorden på Nordmøre kom vi i kontakt med som den eneste gjenlevende som hadde vært med på å bygge geitbåt. Han lærte av bestefaren som var den legendariske Saxin. En av de mest kjente geitbåtbyggerene på 1800 tallet. Da Saxin var gammel, hogg han opp emner til kjøl og halser til en geitbåt og sa til Ole: her har du læreboka!
Ole var helt fantastisk til å slipe eggstål på slipesteinen. Vi greide aldri å slipe like bra som han på den samme steinen. Han hadde dessverre bare vært med å bygge en båt med bestefaren, og hadde ikke bygd noe sjøl før vi bygde sammen med han.

Alfred Lindrupsen hadde aldri bygd båt, men var vokst opp i båt som fisker. Han begynte som 6-7 år gammel å ro med faren og en bror. Først på en 2 ½ roms kjeks, deretter på en treroring. 10 år med seil og årer i en familie som i generasjoner hadde rodd Finnmarka og Lofoten med åttring og fembøring, i tillegg til keimefiske med småbåt. Bestefaren og onklene hadde fartsrekorden mellom Vardø og Tromsø. Den satte de i den samme orkanen hvor redningsskøyta Colin Archer reddet mange folk fra drukningsdøden i Hamningberg.
Alfred hadde enorme kunnskaper om roing og seiling med nordlandsbåt. I tillegg til sine egne erfaringer hadde han hørt alle de detaljerte diskusjonene mellom faren onklene og bestefaren, om hvordan de hadde taklet forskjellige situasjoner i båten.
Han var mye mer en venn enn en tradisjonsformidler.

Alfred og jeg setter opp færingen etter en kosetur en finværsdag.